Utviklingsendringer i Kinas lednings- og kabelindustri: Overgang fra rask vekst til moden utviklingsfase

Teknologipresse

Utviklingsendringer i Kinas lednings- og kabelindustri: Overgang fra rask vekst til moden utviklingsfase

De siste årene har Kinas kraftindustri opplevd raske fremskritt, med betydelige fremskritt både innen teknologi og ledelse. Resultater som ultrahøyspenning og superkritisk teknologi har posisjonert Kina som en global leder. Store fremskritt har blitt gjort fra planleggings- eller byggingsnivået til drifts- og vedlikeholdsstyringsnivået.

Etter hvert som Kinas kraft-, petroleums-, kjemiske, urbane jernbanetransport-, bil- og skipsbyggingsindustrier har vokst raskt, spesielt med akselerasjonen av netttransformasjonen, den påfølgende introduksjonen av ultrahøyspenningsprosjekter og den globale flyttingen av lednings- og kabelproduksjon til Asia-Stillehavsregionen sentrert rundt Kina, har det innenlandske lednings- og kabelmarkedet vokst raskt.

Lednings- og kabelproduksjonssektoren har blitt den største blant over tjue underavdelinger av elektrisk og elektronisk industri, og står for en fjerdedel av sektoren.

Utendørs optisk kabel (1)

I. Moden utviklingsfase i lednings- og kabelindustrien

Subtile endringer i utviklingen av Kinas kabelindustri de siste årene indikerer en overgang fra en periode med rask vekst til en periode med modenhet:

– Stabilisering av markedsetterspørselen og en nedbremsing i industriveksten, noe som resulterer i en trend mot standardisering av konvensjonelle produksjonsteknikker og -prosesser, med færre disruptive eller revolusjonerende teknologier.
– Strengt regulatorisk tilsyn fra relevante myndigheter, kombinert med vekt på kvalitetsforbedring og merkevarebygging, fører til positive markedsinsentiver.
– De kombinerte effektene av eksterne makro- og interne bransjefaktorer har fått bedrifter som følger regelverket til å prioritere kvalitet og merkevarebygging, noe som effektivt demonstrerer stordriftsfordeler innenfor sektoren.
– Krav for å komme inn i bransjen, teknologisk kompleksitet og investeringsintensitet har økt, noe som har ført til differensiering mellom bedrifter. Matteuseffekten har blitt tydelig blant ledende selskaper, med en økning i antall svakere selskaper som forlater markedet og en nedgang i nye aktører. Bransjefusjoner og omstruktureringer blir mer aktive.
– Ifølge sporede og analyserte data har andelen av kabelbørsnoterte selskapers inntekter i den totale bransjen økt jevnt og trutt år for år.
– Innen spesialiserte områder av bransjer som bidrar til sentralisert skala, opplever ikke bare bransjeledere forbedret markedskonsentrasjon, men deres internasjonale konkurranseevne har også vokst.

Utendørs optisk kabel (2)

II. Trender i utviklingsendringer

Markedskapasitet
I 2022 nådde det totale nasjonale strømforbruket 863,72 milliarder kilowattimer, noe som representerer en vekst på 3,6 % fra år til år.

Fordeling etter bransje:
– Strømforbruk i primærnæringen: 114,6 milliarder kilowattimer, en økning på 10,4 %.
– Strømforbruk i sekundærindustrien: 57 001 milliarder kilowattimer, en økning på 1,2 %.
– Strømforbruk i tertiærindustrien: 14 859 milliarder kilowattimer, en økning på 4,4 %.
– Strømforbruket til innbyggere i byer og på landsbygda: 13 366 milliarder kilowattimer, en økning på 13,8 %.

Ved utgangen av desember 2022 nådde landets kumulative installerte kraftproduksjonskapasitet omtrent 2,56 milliarder kilowatt, noe som markerer en vekst på 7,8 % fra år til år.

I 2022 oversteg den totale installerte kapasiteten av fornybare energikilder 1,2 milliarder kilowatt, med vannkraft, vindkraft, solkraft og biomassekraftproduksjon som alle rangerte først i verden.

Mer spesifikt var vindkraftkapasiteten omtrent 370 millioner kilowatt, en økning på 11,2 % fra året før, mens solkraftkapasiteten var omtrent 390 millioner kilowatt, en økning på 28,1 % fra året før.

Markedskapasitet
I 2022 nådde det totale nasjonale strømforbruket 863,72 milliarder kilowattimer, noe som representerer en vekst på 3,6 % fra år til år.

Fordeling etter bransje:
– Strømforbruk i primærnæringen: 114,6 milliarder kilowattimer, en økning på 10,4 %.
– Strømforbruk i sekundærindustrien: 57 001 milliarder kilowattimer, en økning på 1,2 %.
– Strømforbruk i tertiærindustrien: 14 859 milliarder kilowattimer, en økning på 4,4 %.
– Strømforbruket til innbyggere i byer og på landsbygda: 13 366 milliarder kilowattimer, en økning på 13,8 %.

Ved utgangen av desember 2022 nådde landets kumulative installerte kraftproduksjonskapasitet omtrent 2,56 milliarder kilowatt, noe som markerer en vekst på 7,8 % fra år til år.

I 2022 oversteg den totale installerte kapasiteten av fornybare energikilder 1,2 milliarder kilowatt, med vannkraft, vindkraft, solkraft og biomassekraftproduksjon som alle rangerte først i verden.

Mer spesifikt var vindkraftkapasiteten omtrent 370 millioner kilowatt, en økning på 11,2 % fra året før, mens solkraftkapasiteten var omtrent 390 millioner kilowatt, en økning på 28,1 % fra året før.

Investeringsstatus
I 2022 nådde investeringene i nettbyggingsprosjekter 501,2 milliarder yuan, en økning på 2,0 % fra året før.

Store kraftselskaper over hele landet fullførte investeringer i krafttekniske prosjekter på til sammen 720,8 milliarder yuan, en økning på 22,8 % fra året før. Blant disse var vannkraftinvesteringene 86,3 milliarder yuan, en nedgang på 26,5 % fra året før. Investeringene i termisk kraft var 90,9 milliarder yuan, en økning på 28,4 % fra året før. Investeringene i kjernekraft var 67,7 milliarder yuan, en økning på 25,7 % fra året før.

I de senere årene, drevet av «Belt and Road»-initiativet, har Kina betydelig utvidet sine investeringer i afrikansk makt, noe som har ført til et utvidet omfang av kinesisk-afrikansk samarbeid og fremveksten av enestående nye muligheter. Disse initiativene involverer imidlertid også flere politiske, økonomiske og sosiale spørsmål, noe som fører til betydelig risiko fra ulike vinkler.

Markedsutsikter
For tiden har relevante departementer gitt noen mål for den «14. femårsplanen» innen energi- og kraftutvikling, samt handlingsplanen for smart energi «Internet+». Direktiver for utvikling av smarte nett og planer for transformasjon av distribusjonsnettverk er også introdusert.

Kinas langsiktige positive økonomiske fundamentale forhold forblir uendret, preget av økonomisk motstandskraft, betydelig potensial, rikelig med manøvreringsrom, vedvarende vekststøtte og en pågående trend med å optimalisere økonomiske strukturelle tilpasninger.

Innen 2023 er Kinas installerte kraftproduksjonskapasitet anslått å nå 2,55 milliarder kilowatt, og øke til 2,8 milliarder kilowattimer innen 2025.

Analyser tyder på at Kinas kraftindustri har gjennomgått en rask utvikling de siste årene, med en betydelig økning i industriens skala. Under påvirkning av ny høyteknologi som 5G og tingenes internett (IoT) har Kinas kraftindustri gått inn i en ny fase av transformasjon og oppgradering.

Utviklingsutfordringer

Kinas diversifiserte utviklingstrend i den nye energibransjen er tydelig, med tradisjonelle vindkraft- og solcellebaser som aktivt forgrener seg til energilagring, hydrogenenergi og andre sektorer, noe som skaper et komplementaritetsmønster for flere energikilder. Det totale omfanget av vannkraftbygging er ikke stort, hovedsakelig fokusert på pumpekraftverk, mens bygging av kraftnett over hele landet opplever en ny vekstbølge.

Kinas kraftutvikling har gått inn i en avgjørende periode med skiftende metoder, justering av strukturer og endringer i kraftkilder. Selv om omfattende kraftreformer har gjort betydelige fremskritt, vil den kommende reformfasen møte formidable utfordringer og formidable hindringer.

Med Kinas raske kraftutvikling og pågående transformasjon og oppgradering fører den storskala utvidelsen av kraftnettet, økende spenningsnivåer, et økende antall kraftproduksjonsenheter med høy kapasitet og høye parametre, og massiv integrering av ny energiproduksjon i nettet, til en kompleks konfigurasjon og driftsegenskaper for kraftsystemet.

Spesielt har økningen i ikke-tradisjonelle risikoer som følge av bruken av ny teknologi som informasjonsteknologi ført til høyere krav til systemstøttekapasitet, overføringskapasitet og justeringskapasitet, noe som gir betydelige utfordringer for sikker og stabil drift av kraftsystemet.


Publisert: 01.09.2023