Høyspentkabler og lavspentkabler har distinkte strukturelle varianser, noe som påvirker ytelsen og bruksområdene. Den interne sammensetningen av disse kablene avslører de viktigste forskjellene:
Høyspentkabelstruktur:
1. Dirigent
2. Indre halvledende lag
3. Isolasjonslag
4. Ytre halvledende lag
5. Metal rustning
6. Skjedelag
Lavspentkabelstruktur:
1. Dirigent
2. Isolasjonslag
3. Ståltape (finnes ikke i mange lavspentkabler)
4. Skjedelag
Den primære ulikheten mellom høyspent- og lavspentkabler ligger i nærværet av et halvledende lag og et skjermingslag i høyspentkabler. Følgelig har høyspentkabler en tendens til å ha betydelig tykkere isolasjonslag, noe som resulterer i en mer kompleks struktur og krevende produksjonsprosesser.
Halvledende lag:
Det indre halvledende laget fungerer for å forbedre den elektriske felteffekten. I høyspentkabler kan nærheten mellom leder og isolasjonslag skape hull, noe som fører til delvis utladninger som skader isolasjonen. For å dempe dette, fungerer et halvledende lag som en overgang mellom metallleder og isolasjonslag. Tilsvarende forhindrer det ytre halvledende laget lokaliserte utslipp mellom isolasjonslaget og metallkappen.
Skjermingslag:
Metallskjermingslaget i høyspentkabler tjener tre hovedformål:
1. Elektrisk feltskjerming: Beskytter mot ekstern interferens ved å skjerme det elektriske feltet som genereres i høyspentkabelen.
2. Ledning av kapasitiv strøm under drift: Fungerer som en vei for kapasitiv strømflyt under kabeldrift.
3. Kortslutningsstrømbane: I tilfelle isolasjonssvikt gir skjermingslaget en rute for lekkasjestrøm til å flyte til bakken, noe som øker sikkerheten.
Skille mellom høyspent- og lavspentkabler:
1. Strukturell undersøkelse: Høyspentkabler har flere lag, tydelig når det ytterste laget trekkes av for å avdekke metallpanser, skjerming, isolasjon og lederen. Derimot eksponerer lavspentkabler typisk isolasjon eller ledere ved fjerning av det ytre laget.
2. Isolasjonstykkelse: Høyspentkabelisolasjonen er spesielt tykkere, vanligvis over 5 millimeter, mens lavspentkabelisolasjonen vanligvis er innenfor 3 millimeter.
3. Kabelmerker: Det ytterste laget av kabelen inneholder ofte markeringer som spesifiserer kabeltype, tverrsnittsareal, merkespenning, lengde og andre relevante parametere.
Å forstå disse strukturelle og funksjonelle forskjellene er avgjørende for å velge riktig kabel for spesifikke bruksområder, for å sikre optimal ytelse og sikkerhet.
Innleggstid: Jan-27-2024