Høyspenningskabler og lavspenningskabler har tydelige strukturelle variasjoner, noe som påvirker ytelsen og bruksområdene deres. Den interne sammensetningen av disse kablene avslører de viktigste forskjellene:
Høyspenningskabelstruktur:
1. Dirigent
2. Indre halvledende lag
3. Isolasjonslag
4. Ytre halvledende lag
5. Metallrustning
6. Kappelag
Lavspenningskabelstruktur:
1. Dirigent
2. Isolasjonslag
3. Stålbånd (ikke tilstede i mange lavspenningskabler)
4. Kappelag
Den primære forskjellen mellom høyspennings- og lavspenningskabler ligger i tilstedeværelsen av et halvledende lag og et skjermingslag i høyspenningskabler. Følgelig har høyspenningskabler en tendens til å ha betydelig tykkere isolasjonslag, noe som resulterer i en mer kompleks struktur og krevende produksjonsprosesser.
Halvledende lag:
Det indre halvledende laget fungerer for å forbedre den elektriske felteffekten. I høyspentkabler kan nærheten mellom lederen og isolasjonslaget skape hull, noe som fører til delvise utladninger som skader isolasjonen. For å redusere dette fungerer et halvledende lag som en overgang mellom metalllederen og isolasjonslaget. På samme måte forhindrer det ytre halvledende laget lokaliserte utladninger mellom isolasjonslaget og metallkappen.
Skjermingslag:
Metallskjermlaget i høyspentkabler tjener tre hovedformål:
1. Elektrisk feltskjerming: Beskytter mot ekstern interferens ved å skjerme det elektriske feltet som genereres i høyspentkabelen.
2. Ledning av kapasitiv strøm under drift: Fungerer som en bane for kapasitiv strømflyt under kabeldrift.
3. Kortslutningsstrømvei: Ved isolasjonsfeil gir skjermingslaget en vei for lekkasjestrømmen til bakken, noe som forbedrer sikkerheten.
Forskjellen mellom høyspennings- og lavspenningskabler:
1. Strukturell undersøkelse: Høyspenningskabler har flere lag, noe som blir tydelig når man drar av det ytterste laget for å avdekke metallpansring, skjerming, isolasjon og lederen. I motsetning til dette eksponerer lavspenningskabler vanligvis isolasjon eller ledere når det ytterste laget fjernes.
2. Isolasjonstykkelse: Høyspentkabelisolasjon er betydelig tykkere, vanligvis over 5 millimeter, mens lavspentkabelisolasjon vanligvis er innenfor 3 millimeter.
3. Kabelmerkinger: Det ytterste laget av kabelen inneholder ofte merkinger som spesifiserer kabeltype, tverrsnittsareal, nominell spenning, lengde og andre relevante parametere.
Å forstå disse strukturelle og funksjonelle forskjellene er avgjørende for å velge riktig kabel for spesifikke applikasjoner, noe som sikrer optimal ytelse og sikkerhet.
Publisert: 27. januar 2024