Høyspenningskabler vs. lavspenningskabler: Forstå forskjellene

Høyspenningskabler og lavspenningskabler har tydelige strukturelle avvik, noe som påvirker deres ytelse og applikasjoner. Den interne sammensetningen av disse kablene avslører de viktigste forskjellene:

Høyspenningskabelstruktur:
1. dirigent
2. Indre halvledende lag
3. Isolasjonslag
4. Ytre halvledende lag
5. Metall rustning
6. Hylselag

Lavspenningskabelstruktur:
1. dirigent
2. Isolasjonslag
3. stålbånd (ikke til stede i mange lavspenningskabler)
4. skjedelag

Den primære ulikheten mellom høyspenning og lavspenningskabler ligger i nærvær av et halvledende lag og et skjermingslag i høyspenningskabler. Følgelig har høyspenningskabler en tendens til å ha betydelig tykkere isolasjonslag, noe som resulterer i en mer kompleks struktur og krevende produksjonsprosesser.

Halvledende lag:
Det indre halvledende laget fungerer for å forbedre den elektriske felteffekten. I høyspenningskabler kan nærheten mellom lederen og isolasjonslaget skape hull, noe som fører til delvis utslipp som skader isolasjonen. For å dempe dette fungerer et halvledende lag som en overgang mellom metalllederen og isolasjonslaget. Tilsvarende forhindrer det ytre halvledende laget lokaliserte utslipp mellom isolasjonslaget og metallhylsen.

Skjermingslag:
Metallskjermingslaget i høyspenningskabler serverer tre hovedformål:
1. Elektrisk feltskjerming: Beskytter mot ekstern interferens ved å beskytte det elektriske feltet som genereres i høyspenningskabelen.
2. Ledning av kapasitiv strøm under drift: fungerer som en vei for kapasitiv strømstrøm under kabeldrift.
3. Kortslutningsstrømvei: I tilfelle isolasjonssvikt gir skjermlaget en rute for lekkasjestrøm til å strømme til bakken, noe som forbedrer sikkerheten.

Skille mellom høyspenning og lavspenningskabler:
1. Strukturell undersøkelse: Høyspenningskabler har flere lag, tydelig når du skreller tilbake det ytterste laget for å avsløre metall rustning, skjerming, isolasjon og lederen. I kontrast utsetter lavspenningskabler vanligvis isolasjon eller ledere ved fjerning av det ytre laget.
2. Isolasjonstykkelse: Høyspenningskabelisolasjon er spesielt tykkere, og overstiger vanligvis 5 millimeter, mens lavspenningskabelisolasjon typisk er innen 3 millimeter.
3. Kabelmarkeringer: Det ytterste laget av kabelen inneholder ofte markering som spesifiserer kabeltype, tverrsnittsareal, nominell spenning, lengde og andre relevante parametere.

Å forstå disse strukturelle og funksjonelle forskjellene er avgjørende for å velge riktig kabel for spesifikke applikasjoner, noe som sikrer optimal ytelse og sikkerhet.