Kabelvalg er et kritisk trinn i elektrisk design og installasjon. Feil valg kan føre til sikkerhetsfarer (som overoppheting eller brann), for høyt spenningsfall, utstyrsskade eller lav systemeffektivitet. Nedenfor er de viktigste faktorene du bør vurdere når du velger en kabel:
1. Kjerneelektriske parametere
(1) Lederens tverrsnittsareal:
Strømbæreevne: Dette er den viktigste parameteren. Kabelen må kunne bære kretsens maksimale kontinuerlige driftsstrøm uten å overskride den tillatte driftstemperaturen. Se strømstyrketabellene i relevante standarder (som IEC 60287, NEC, GB/T 16895.15).
Spenningsfall: Strøm som flyter gjennom kabelen forårsaker spenningsfall. For lang eller utilstrekkelig tverrsnitt kan føre til lav spenning i lastenden, noe som påvirker utstyrets drift (spesielt motorstart). Beregn det totale spenningsfallet fra strømkilden til lasten, og sørg for at det er innenfor det tillatte området (vanligvis ≤3 % for belysning, ≤5 % for strøm).
Kortslutningskapasitet: Kabelen må tåle maksimal kortslutningsstrøm i systemet uten termisk skade før beskyttelsesenheten aktiveres (termisk stabilitetskontroll). Større tverrsnittsarealer har høyere motstandskapasitet.
(2) Nominell spenning:
Kabelens nominelle spenning (f.eks. 0,6/1 kV, 8,7/15 kV) må ikke være lavere enn systemets nominelle spenning (f.eks. 380 V, 10 kV) og eventuell maksimal driftsspenning. Vurder systemspenningsfluktuasjoner og overspenningsforhold.
(3) Ledermateriale:
Kobber: Høy konduktivitet (~58 MS/m), sterk strømføringsevne, god mekanisk styrke, utmerket korrosjonsbestandighet, enkle å håndtere skjøter, høyere kostnad. Mest brukt.
Aluminium: Lavere konduktivitet (~35 MS/m), krever større tverrsnitt for å oppnå samme strømstyrke, lettere vekt, lavere kostnad, men lavere mekanisk styrke, utsatt for oksidasjon, krever spesialverktøy og antioksidantblanding for skjøter. Brukes ofte til luftledninger med stort tverrsnitt eller spesifikke applikasjoner.
2. Installasjonsmiljø og -forhold
(1) Installasjonsmetode:
I luft: Kabelrenner, stiger, kanaler, rør, utenpåliggende montert langs vegger, osv. Ulike varmespredningsforhold påvirker strømstyrken (nedgradering kreves for tette installasjoner).
Underjordisk: Direkte nedgravd eller kanalisert. Vurder jordens termiske motstand, nedgravingsdybde og nærhet til andre varmekilder (f.eks. damprørledninger). Jordfuktighet og korrosjonsevne påvirker valg av kappe.
Under vann: Krever spesielle vanntette strukturer (f.eks. blykappe, integrert vannblokkerende lag) og mekanisk beskyttelse.
Spesialinstallasjon: Vertikale løp (ta hensyn til egenvekt), kabelgrøfter/tunneler osv.
(2) Omgivelsestemperatur:
Omgivelsestemperatur påvirker direkte kabelens varmespredning. Standardtabeller for amperitet er basert på referansetemperaturer (f.eks. 30 °C i luft, 20 °C i jord). Hvis den faktiske temperaturen overstiger referansen, må amperiteten korrigeres (nedgraderes). Vær spesielt oppmerksom i miljøer med høy temperatur (f.eks. fyrrom, tropisk klima).
(3) Nærhet til andre kabler:
Tette kabelinstallasjoner forårsaker gjensidig oppvarming og temperaturøkning. Flere kabler installert parallelt (spesielt uten avstand eller i samme rør) må nedgraderes basert på antall og plassering (berørende / ikke-berørende).
(4) Mekanisk stress:
Strekkbelastning: For vertikale installasjoner eller lange trekkavstander, vurder kabelens egenvekt og trekkspenning; velg kabler med tilstrekkelig strekkfasthet (f.eks. ståltrådarmerte).
Trykk/påvirkning: Direkte nedgravde kabler må tåle belastninger fra overflatetrafikk og utgravingsrisiko; kabler montert i renner kan bli komprimert. Armering (stålbånd, ståltråd) gir sterk mekanisk beskyttelse.
Bøyeradius: Under installasjon og dreiing må ikke kabelens bøyeradius være mindre enn det tillatte minimumskravet for å unngå skade på isolasjon og kappe.
(5) Miljøfarer:
Kjemisk korrosjon: Kjemiske anlegg, avløpsanlegg og kystområder med salttåke krever korrosjonsbestandige ytterlag (f.eks. PVC, LSZH, PE) og/eller ytre lag. Ikke-metallisk armering (f.eks. glassfiber) kan være nødvendig.
Oljeforurensning: Oljedepoter og maskineringsverksteder krever oljebestandige kapper (f.eks. spesial-PVC, CPE, CSP).
UV-eksponering: Utendørs eksponerte kabler krever UV-bestandige kapper (f.eks. svart PE, spesial-PVC).
Gnagere/termitter: Noen regioner krever gnager-/termittsikre kabler (kapper med avstøtende midler, harde kapper, metallarmering).
Fuktighet/nedsenking: Fuktige eller nedsenkede miljøer krever gode fuktighets-/vannblokkerende konstruksjoner (f.eks. radial vannblokkering, metallkappe).
Eksplosive atmosfærer: Må oppfylle krav til eksplosjonssikkerhet i farlige områder (f.eks. flammehemmende, LSZH, mineralisolerte kabler).
3. Kabelstruktur og materialvalg
(1) Isolasjonsmaterialer:
Tverrbundet polyetylen (XLPE)Utmerket ytelse ved høye temperaturer (90 °C), høy strømstyrke, gode dielektriske egenskaper, kjemisk motstand, god mekanisk styrke. Mye brukt for mellom-/lavspenningskabler. Førstevalg.
Polyvinylklorid (PVC): Lav kostnad, moden prosess, god flammehemming, lavere driftstemperatur (70 °C), sprø ved lav temperatur, frigjør giftige halogengasser og tett røyk ved brenning. Fortsatt mye brukt, men stadig mer begrenset.
Etylenpropylengummi (EPR): God fleksibilitet, vær-, ozon-, kjemikaliebestandighet, høy driftstemperatur (90 °C), brukes til mobilt utstyr, marine, gruvekabler. Høyere kostnad.
Annet: Silikongummi (>180 °C), mineralisolert (MI – kobberleder med magnesiumoksidisolasjon, utmerket brannsikkerhet) for spesielle bruksområder.
(2) Hylkematerialer:
PVC: God mekanisk beskyttelse, flammehemmende, lav kostnad, mye brukt. Inneholder halogen, giftig røyk ved brenning.
PE: Utmerket fukt- og kjemikaliebestandighet, vanlig for direkte nedgravde ytterkapper på kabel. Dårlig flammehemming.
Lav røykutslipp Null halogen (LSZH / LS0H / LSF)Lav røykutvikling, giftfri (ingen halogensyregasser), høy lysgjennomgang under brenning. Obligatorisk i offentlige rom (t-bane, kjøpesentre, sykehus, høyhus).
Flammehemmende polyolefin: Oppfyller spesifikke krav til flammehemmende stoffer.
Valget bør ta hensyn til miljøbestandighet (olje, vær, UV) og behov for mekanisk beskyttelse.
(3) Skjermingslag:
Lederskjerming: Kreves for kabler med mellom-/høy spenning (>3,6/6 kV), utjevner lederoverflatens elektriske felt.
Isolasjonsskjerm: Kreves for mellom-/høyspenningskabler, fungerer med lederskjerm for fullstendig feltkontroll.
Metallisk skjerming/panser: Gir EMC (anti-interferens/reduserer utslipp) og/eller kortslutningsbane (må jordes) og mekanisk beskyttelse. Vanlige former: kobberbånd, kobbertrådflettet (skjerming + kortslutningsbane), stålbåndpanser (mekanisk beskyttelse), ståltrådpanser (strekkfast + mekanisk beskyttelse), aluminiumskappe (skjerming + radial vannblokkering + mekanisk beskyttelse).
(4) Pansringstyper:
Ståltrådpansret (SWA): Utmerket trykk- og generell strekkbeskyttelse, for direkte nedgraving eller mekanisk beskyttelse.
Galvanisert trådpansring (GWA): Høy strekkfasthet, for vertikale strekk, store spenn og undervannsinstallasjoner.
Ikke-metallisk rustning: Glassfibertape gir mekanisk styrke samtidig som den er ikke-magnetisk, lett og korrosjonsbestandig, for spesielle krav.
4. Sikkerhets- og forskriftskrav
(1) Flammehemming:
Velg kabler som oppfyller gjeldende flammehemmende standarder (f.eks. IEC 60332-1/3 for flammehemming i enkelt/bunter, BS 6387 CWZ for brannmotstand, GB/T 19666) basert på brannrisiko og evakueringsbehov. Offentlige områder og områder med rømningsvanskeligheter må bruke LSZH flammehemmende kabler.
(2) Brannmotstand:
For kritiske kretser som må forbli strømførende under brann (brannpumper, røykvifter, nødbelysning, alarmer), bruk brannsikre kabler (f.eks. MI-kabler, glimmerteipede organiske isolerte konstruksjoner) testet i henhold til standarder (f.eks. BS 6387, IEC 60331, GB/T 19216).
(3) Halogenfri og lav røykproduksjon:
Obligatorisk i områder med høye krav til sikkerhet og utstyrsbeskyttelse (transportknutepunkter, datasentre, sykehus, store offentlige bygninger).
(4) Samsvar med standarder og sertifisering:
Kablene må overholde obligatoriske standarder og sertifiseringer på prosjektstedet (f.eks. CCC i Kina, CE i EU, BS i Storbritannia, UL i USA).
5. Økonomi og livssykluskostnader
Initiell investeringskostnad: Pris for kabel og tilbehør (skjøter, termineringer).
Installasjonskostnad: Varierer med kabelstørrelse, vekt, fleksibilitet og enkel installasjon.
Driftstapskostnader: Ledermotstand forårsaker I²R-tap. Større ledere koster mer i utgangspunktet, men reduserer langsiktige tap.
Vedlikeholdskostnader: Pålitelige og slitesterke kabler har lavere vedlikeholdskostnader.
Levetid: Kabler av høy kvalitet i egnede miljøer kan vare i over 30 år. Vurder grundig for å unngå å velge kabler med lav spesifikasjon eller dårlig kvalitet basert kun på startkostnaden.
6. Andre hensyn
Fasesekvens og merking: For flerkjernekabler eller faseseparerte installasjoner, sørg for riktig fasesekvens og fargekoding (i henhold til lokale standarder).
Jording og potensialutjevning: Metalliske skjermer og armering må jordes pålitelig (vanligvis i begge ender) for sikkerhet og skjermingsytelse.
Reservemargin: Vurder mulig fremtidig belastningsvekst eller ruteendringer, øk tverrsnittet eller reserver ekstra kretser om nødvendig.
Kompatibilitet: Kabeltilbehør (kabelsko, skjøter, termineringer) må samsvare med kabeltype, spenning og lederstørrelse.
Leverandørkvalifikasjon og kvalitet: Velg anerkjente produsenter med stabil kvalitet.
For optimal ytelse og pålitelighet går valg av riktig kabel hånd i hånd med valg av materialer av høy kvalitet. Hos ONE WORLD tilbyr vi et omfattende utvalg av råvarer til ledninger og kabler – inkludert isolasjonsblandinger, mantelmaterialer, bånd, fyllstoffer og garn – skreddersydd for å oppfylle ulike spesifikasjoner og standarder, og støtter sikker og effektiv kabeldesign og installasjon.
Publisert: 15. august 2025